Offline. Du ser en lagret kopi. Koble til nett for å sikre at innholdet er oppdatert.
← perkilo.no Lokalanestetika · Additiv toksisitet

Dosebudsjett

Doser fra ulike lokalanestetika deler ett felles toksisk budsjett. Legg inn vekt og gitte doser — se hvor mye du har igjen.

Beslutningsstøtte – ikke en fasit. Bruk klinisk skjønn.

Maksdosene er populasjonsbaserte grenser for systemisk toksisitet (LAST). Modellen antar at toksisiteten av ulike lokalanestetika gitt samtidig er additiv (sum av fraksjoner ≤ 1). Reell sikker dose påvirkes av injeksjonssted/vaskularitet, alder, lever-/nyre-/hjertesvikt, graviditet og infusjonsvarighet. Verifiser mot lokale prosedyrer.

Andel av maks brukt 0 %
Ingen doser registrert.

1 Pasientvekt

kg
—

Devine: M = 50 + 0,9·(cm−152), K = 45,5 + 0,9·(cm−152). Estimat – bruk skjønn ved ekstremer.

2 Allerede gitt

3 Hvor mye mer kan du gi?

MiddelMaks u/adrMaks m/adrRest u/adrRest m/adr

«Rest» = gjenværende andel av budsjettet × midlets egen maksdose for denne pasienten. Gjelder også samme middel som allerede er gitt.

Maksdoser & kilder

Standardverdier (mg/kg; absolutt tak i mg der angitt). Konsensus kan variere mellom kilder og lokale prosedyrer.

Middelu/adr (mg/kg · tak)m/adr (mg/kg · tak)Varighet (ca.)

Kilder:

  • Macfarlane & Gilfeather, Local anesthetic systemic toxicity, CMAJ 2022;194:E1288 (maksdoser amider).
  • Iowa Head & Neck Protocols – Maximum Recommended Doses of Local Anesthetics (kompilert fra Miller's Anesthesia; Goodman & Gilman; Morgan & Mikhail; Rosenberg, Veering & Urmey, Reg Anesth Pain Med 2004).
  • EMCrit / IBCC – Local Anesthetic Systemic Toxicity (LAST).
  • The Anesthesia Guide (anesthguide.com) – «The toxicity of different local anesthetics given simultaneously is additive.»
  • Det additive prinsippet/lineær kombinasjon: Rosenberg et al. (RAPM 2004); Anesthesia & Analgesia 2009 (maksdose for blanding).

Merk: prilokain begrenses i praksis av methemoglobinemi-risiko ved høye totaldoser. Adrenalin øker ikke maksdosen nevneverdig for ropivakain/levobupivakain (intrinsisk vasokonstriksjon).

Om varighet: sterkt forenklede anslag for vanlig infiltrasjons-/blokkbruk. Reell varighet avhenger av middel, konsentrasjon, blokktype og adrenalintilsetning (forlenger særlig korttidsmidler). Verifiser mot Legemiddelhåndboka/SPC for den enkelte indikasjon.

Dosejustering ved organsvikt og særlige forhold

  • Leversvikt: amider (alle «-kainer» her bortsett fra esterne) brytes ned i leveren. Ved alvorlig leversykdom/cirrhose reduseres clearance — reduser dose, særlig ved gjentatt eller kontinuerlig tilførsel. Estere (prokain, klorprokain, tetrakain) hydrolyseres av plasmakolinesterase og påvirkes mindre.
  • Nyresvikt: akkumulering av aktive metabolitter og redusert proteinbinding — vis forsiktighet/reduser ved gjentatt dosering. Prilokain: økt risiko for methemoglobinemi.
  • Hjertesvikt / lavt minuttvolum: redusert leverblodgjennomstrømning gir redusert clearance av amider, og myokardet er mer sårbart. Reduser dose — særlig bupivakain (mest kardiotoksisk).
  • Lav plasmaprotein (hypoalbuminemi): ved lever-/nyresvikt, underernæring, nyfødte og graviditet øker fri (aktiv) fraksjon — lavere toksisk terskel.
  • Eldre og reduserte/skrøpelige pasienter: reduser dose.
  • Graviditet: økt følsomhet for nevroaksial blokade (reduser spinal/epidural ~30 %) og økt kardiotoksisitet av bupivakain.
  • Acidose, hypoksi, hyperkapni: senker krampeterskel og øker toksisitet — korriger raskt.
  • Atypisk/redusert pseudokolinesterase: forsiktighet med esterne (forlenget effekt).
  • Generelt: bruk laveste effektive dose, aspirér før injeksjon, gi langsomt og fraksjonert. Maksdosene er for systemisk toksisitet — ikke et mål å nå.

Kilder for varighet/justering: Legemiddelhåndboka L22.1.1 (lokalanestetika), G3 (nyre) og G4 (lever/hjerte); Iowa Head & Neck Protocols; Store medisinske leksikon. Verdiene er konsensusbaserte og bør kontrolleres mot LMH/SPC.